Øystein Bernhard Mobråten

Tegner og skulptør/billedhugger med galleri og skulpturpark i Kongsberg. Både klassisk figurative og friere utrykksformer. Motivene har røtter i mytologi og folkeeventyr, og kan tendere mot det symbolske og surrealistiske.

Medlem av:

NORSK BILLEDHUGGERFORENING – TEGNERFORBUNDET – NORSKE BILDENDE KUNSTNERE – BUSKERUD BILDENDE KUNSTNERE

Litt om kunstens betydning slik jeg ser det.

Billedkunsten har et rikt språkpotensiale i seg. Nyanserikt, store muligheter for å hente fram assosiasjoner, erindringer, spontane følelser og ikke minst idekonfrontasjon. Hvem er kunsten viktig for? For søkende mennesker bør kunsten være en kilde til å finne bekreftelser på egne verdier, møte provokasjoner til ettertanke—og til dialog.Jeg tror kunsten har en viktig oppgave med å berøre det beste i mennesket, å utvikle estetisk følsomhet og etisk bevissthet.

Hva er billedkunst?

Billedkunst er en kommunikasjon mellom mennesker. Billedkunst er å levendegjøre et budskap. Kunsten henter fram bilder og assosiasjoner hos betrakteren.Billedkunst har musikkens magi i seg.God kunst er som ladet med visuell musikk som berører følelsene. Men kunsten er billedlig, det billedlige er det symbolske, et utrykk i overført betydning.Inn i vår tids kunst burde de tre fundamentale kvalitetene få sin aksept. Det beste i vår arv burde tilpasses vår samtidskunst.

De tre bærende elementene velger jeg å se slik.

Det gode,
med den gode vilje.
En etisk bevisthetssøken

Det sanne,
med en undrende
sannhetssøken

Det skjønne,
med estetisk
skjønnhetssøken

Kunsten er i bevegelse som menneskeheten og kulturen er det.
Et spørsmål reiser seg.
Er vår kultur i vekst, eller i forfall?

Svaret blir vel begge deler. Men det er mange ting å ta tak i for den som føler seg kallet til det.Det dreier seg mye om å se. Det som har vært. Det som er. Og slik det kan bli.

Den figurative kunstens klare tale kan berøre det gode i mennesket, til en bevistgjørelse.

Jeg bruker utrykket vår såkalte samtidskunst. Begrepet samtidskunst blir brukt som en benevnelse på dagens motekunst.

Innenfor begrepet samtidskunst gis det per i dag lite rom for klassisk figurativ uttrykksform.
Kunst dreier seg om det indre liv i mennesket, som er kilden.
Det å kommunisere med et billedspråk om det å være et menneske.

Det banaliserende og forgrovende innslag i kunsten i dag håper jeg vil ha en vekkende effekt,
å vekke opp en levende lengsel etter dypere verdier.

Når dette blir brukt som innhold i kunsten, så er det ikke kunsten som har kraft til å provosere,
det er fortsatt råskapen og grovheten som støter. Det simple innhold som griper en i kunsten
er ikke noe tegn på sterk god kunst, men at kunsten har kjørt fallitt.

Billedkunstens maksimale uttrykksevne er summen av mange elementer.

I den såkalte samtidskunsten er billedkunstens mange elementer fragmentert,
for eksempel til fargeklang, linjer, flater, form, motiv, prikker, streker, osv.

Spesialliseringen innebærer som regel at hver enkel del studeres uten tanke på relasjon til en større helhet.

Jeg skulle ønske at dette fragmenterte kaos i motekunsten innen vår samtidskunst gir grobunn for en fornyet verdierkjennelse. Denne verdierkjennelsen innebærer verdien av hele spekteret i det naturlige formspråk, som kan forenes til referanser hos betrakteren. Det er den klassiske figurative ideklare tale.

Kunsten bærer i seg en spore til den indre evolusjon—menneskets økende bevissthet.

Kunsten bygger på det økologiske prinsipp, den evolusjonære dynamikk, som går på at det beste lever videre, uten at dynamikken går tapt. Funksjonen i kunsten er i slekt med, og et utrykk for evolusjonens dynamikk.

Kunsten er en arena for den indre evolusjon i mennesket.Fragmenterer man kunsten for mye, slokner livskraften i kunsten.

Dette er slik jeg ser det.